Jeg listet meg gjennom tett buskas og hukte meg ned - i fullestendig ærefrykt
over dette fantastisk grasiøse dyret - hjertet hoppet over et par slag
da det årvåkne blikket gikk i min retning, ørene gikk litt opp og jeg
følte at dyrets supersanser peilet meg inn - jeg turte ikke å puste,
èn feil bevegelse og jeg hadde vært død.
Jeg tenker mange ganger både med frykt og stolthet over
dette spesielle øyeblikket, da jeg stirret dette
villdyret i hvitøyet og heldigvis kom fra det med livet i behold.