Kjartan-comeback i Ingentings store festaften

20 år etter han overlot mikrofonen til Kjell Undheim, var Kjartan Osmundsen tilbake på scenen og sang to Ingenting-låter.

Kjartan Osmundsen (t.h.) og Kjell Undheim fikk DNB Arena til å koke lørdag kveld.
Publisert: Publisert:

– Jeg har alltid sagt nei tidligere. Men siden det nå er 20 år siden sist, tenkte jeg at jeg kan rocke folk i hjel én kveld – og så kan jeg la være i 20 år etterpå, sier Osmundsen.

Den tidligere Ingenting-vokalisten har tatt plass i sofaen i bandets backstage-rom i 3. etasje i DNB Arena. Nede i hallen er publikum allerede blitt tatt imot av kveldens konferansier Hans Morten Hansen, og de har fått høre oppvarmerne General Forsamling og Tøfl.

Vi hører det durer fra salen.

Arenaen har vært utsolgt i lang tid. 5500 mennesker har kjøpt billett.

Nå venter de på kveldens hovedattraksjon.

Kjartan Osmundsen og gitarist Arne Olav Nygard var avslappet før den store konserten.

Jubileum

35 år er gått siden Ingenting ble startet av en gjeng rockere på Austrått i Sandnes. Av originalbesetningen er det bare bassist Tor Jan Møller som er igjen. Osmundsen var bandets vokalist fra starten på slutten av 80-tallet til 1997, da han ble erstattet av Michael Ravndal. I 2001 var han tilbake, før han en oktoberdag på Folken tre år senere bokstavelig talt overlot mikrofonen til nåværende vokalist Kjell Undheim.

I dag er han glad for at Undheim og resten av bandet tok Ingenting-arven videre.

– Det hadde vært grusomt om bandet skulle bli oppløst på grunn av at jeg sluttet, sier Osmundsen, som nå bor i Valle i Setesdal.

Men denne kvelden, på selveste festkonserten som har fått navnet «35 år med absolutt Ingenting!», er han altså tilbake.

Trolig ikke alle i publikum visste hvem som det var som dukket opp på scenen, men var enorm da han begynte å synge.

– Det er en ære at de gadd å spørre om jeg ville bli med. Det skal bli gøy. Kanskje det er noen der nede som husker meg.

– Husker du tekstene etter alle disse årene?

– Nei, jeg husket jo ikke tekstene da jeg holdt på en gang, til bandets store fortvilelse. Da hadde jeg et A3-ark med tekstene foran meg på scenen. Arket var laminert for ikke å bli ødelagt av ølsprut. Heldigvis er det noen som har tilbudt seg å printe ut teksten i A3-format til meg i kveld også.

Fullt hus i DNB Arena.

19 bandmedlemmer

– Det kjennes som en veldig stor happening, sier Tor Jan Møller da vi møter ham i en av arenaens VIP-losjer noen timer før konsertstart.

– Vi har spilt for flere folk før, blant annet på Rogafest og som oppvarmere på stadionkonserter, men dette er den største konserten vi har arrangert selv.

Hvor mange Ingenting-konserter han har spilt, er umulig å si. Det er vanskelig nok å holde styr på antall bandmedlemmer i alle disse årene.

– Jeg kom til 19 da jeg talte her om dagen, sier han.

– Men for Ingenting er det låtene som er de største og viktigste. De er større enn alle bandmedlemmer.

– Hva er den største forskjellen på Ingenting nå og de første årene?

– Vi er mye mer seriøse nå. Og så har vi utviklet oss musikalsk.

Kjell Undheims eneste ritual før konsert er at han må klemme sin gode venn Tor Jan Møller.

Møller forteller at de er opptatt av å forvalter den musikkarven som ligger i låtmaterialet deres. De har stor respekt for de som kommer på konsertene, og vil gi dem en gode opplevelser. På settlistene er derfor alltid de gode, gamle slagerne med – kombinert med nyere materiale.

– Det går aldri en helg uten at noen sender meg video av folk på fest som synger allsang på «Liden», forteller Arne Bekkeheien, som har spilt trommer i bandet siden 2018.

Han er glad for at musikken deres ser ut til å fenge i generasjoner.

– På festivaler ser vi 18–19-åringer som synger med på låtene våre. Og da vi spilte på Fjåge i Vågen, var de enda yngre.

Å spille her i kveld, foran 5500 elleville fans, beskriver han som helt vanvittig – og en drøm.

Starstruck ordfører

Klokken 20.40 rusler bandet nedover trappene og stiller seg bak scenen. De klemmer og klapper hverandre på skuldrene. Gitarer løftes og festes. I salen bak teppet har det begynt å bruse. Nå er publikum skikkelig klare.

Vokalist Kjell Undheim slår av en kjapp prat med noen fra oppvarmingsbandet Tøfl, før han tar en spasertur alene inn porten bak tribunene.

Han går inn i modus.

I timene før har samtlige i bandet virket usedvanlig avslappet. De har pratet, stilt opp på foto, signert noen plater og tatt imot gaver fra fans. Også Tormod Losnedal, den nye Stavanger-ordføreren, har vært innom for en kjapp prat og bilde. Han kjøpte billett for et år siden og nå ikledd den noe utvaskede Ingenting-T-skjorten sin fra 2015.

– Jeg ble starstruck, innrømmer ordføreren etter møtet.

Christer René Bryne Dugstad fra Gremium MC gir bandet en 35-årsgave til bandet. Malin Mæland var også med.

I gangene møter vi også Youtube-fenomenet Leo Moracchioli og artistene Izabell og Tore Pang, som alle skal på scenen sammen med bandet i løpet av kvelden.

– Den første cd-en jeg kjøpte, var av Ingenting, forteller Pang.

– Da jeg var 9–10 år var de det kuleste i hele verden. Og det synes jeg vel kanskje fortsatt.

Izabell møter en av sine barndomshelter, Kjartan Osmundsen, før konserten.

God oppladning

Det er ikke tvil om at kveldens konsert betyr noe ekstra for bandet. Vokalist Undheim forteller han har kjent på en ekstra spenning denne gangen.

– Men jeg er veldig trygg på det vi skal gjøre. Vi har øvd masse og hadde en lang lydsjekk i dag. Etterpå satt vi lenge på scenen for å ta salen inn over oss, sier han.

Forrige helg varmet de opp med konserter i Oslo og Kristiansand. Den siste uken har bandet oppholdt seg i PA Produksjoners lokaler på Bryne, hvor de har hatt såkalt preprodpreprodForkortelse for preproduksjon, som er forberedelser før en konsert eller forestilling. med gjennomgang av hele konserten med fullt lysshow.

– Du har vært Ingenting-vokalist i 20 år. Klarer du 20 til?

– Vi får se. Jeg tenker at når Keith Richards gir seg, skal jeg se på hans alder og trekke fra min egen. Svaret på dette blir så mange år jeg vil holde på.

Bassist Møller har heller ingen planer om å gi seg med det første, men han har mange ganger lurt på når det er på tide.

– Da jeg nærmet meg 30 år, tenkte jeg det ble for dumt og flaut og holde på så mye lenger. Det samme tenkte jeg da jeg ble 40 og nå 50. Jeg vet ikke hvor lenge vi kan holde på, men jeg må i hvert fall begynne å tenke på det før hofteoperasjonene kommer i gang.

Publisert: